Reiser til Botswana

Navnet Botswana kommer av bantubefolkningen; Batswana- eller Tswanafolket. Det lokale språket er setswana, mens engelsk er offisielt språk. Botswana har ingen kyststripe og grenser i øst til Zimbabwe, i sørvest og sør til Sør-Afrika, i vest og nord til Namibia. Helt i nord har landet en liten grensestrekning mot Zambia. Botswana var tidligere det britiske protektoratet Bechuanaland, men ble selvstendig i 1966. Før selvstendigheten var landet ett av verdens fattigste, men har senere hatt en betydelig økonomisk vekst, mye grunnet store diamantfunn som har kommet landet og befolkningen tilgode. Landet har en spredt befolkning på kun ca 2 millioner og kriminaliteten er lav.

Botswana har en sårbar natur og derfor et dårlig utgangspunkt for masseturisme, så regjeringen har i første omgang valgt å satse på såkalt miljøturisme, med blant annet eksklusiv safari for rike turister. Denne næringen vokser raskt og representerer nå 10% av landets økonomi.

Botswana har mange naturreservat og nasjonalparker og et rikt vekst- og dyreliv. Botswana har antagelig Afrikas største gjenlevende bestand av savannedyr og flere områder er avsatt til nasjonalparker og reservat. I Okavangodeltaet er det et rikt fugleliv og i Chobe befinner det seg åpenbart flest elefanter i verden. I den sørvestre delen av landet ligger Kalahariørkenen.

Botswanas ville parker

En vidunderlig reise gjennom Botswana, ett av verdens vakreste og beste safariland. Opplev slettene i Magadikgadi, Okavangodeltaet med Moremi og det rike dyrelivet i Chobe nasjonalpark og se de magiske Victoriafallene. Reisen gjennomføres som liten gruppe, minimum 2 og maksimum 12 med engelsktalende guide.Les mer »

Botswana express - 4 netter - Okavangodeltaet og Chobe

Opplev fantastisk safari i Botswana på ” gammeldags vis” - men på en luksuriøs måte i Meru safaritelt i Okavangodeltaet og i Chobe National Park: Vær med på safari til fots, i Mokorokano i deltaet, i båt på Chobeelven og safari i åpen jeep. Ved å fly i småfly mellom campene, ....Les mer »

Elvecruise på Zambezi Queen

Zambezi Queen er et elegant og luksuriøst cruiseskip som beveger seg langs Chobe River – kun noen få kilometer fra der Botswana, Namibia, Zambia og Zimbabwe møtes. Fra en privat balkong eller fra dekk speider man etter alle de ville dyrene som rører seg i Chobe National Park. Under oppholdet på Zambezi Queen nyter ....Les mer »

Klimaet

Klimaet i Botswana er typisk subtropisk og halvtørt. Sommertemperaturen kan bli så varm som opp mot 40°C samtidig som minusgrader kan forekomme på nettene. Regnperioden pleier å være fra november til mars.

Visum og Vaksinering

Det kreves ikke visum for innreise i Botswana for norske statsborgere.

For å dra til Botswana trenger man ofte flere vaksiner, blant annet for Hepatitt A(B) og sikre seg mot diverse andre sykdommer.

Det er viktig å kontakte din fastlege eller et legesenter i god tid før avreisen! De vil gi korrekt og oppdatert informasjon om hvilke vaksiner man til enhver tid trenger.

 

Nasjonalparker og reservat i Botswana

Chobe National Park

Chobe Nasjonalpark ligger i den nordlige delen av Botswana og har et areal på ca 11 000 km ². Parken ligger ved Chobeelven, som grenser til Botswana og Namibia. Chobe er den nest største nasjonalparken i Botswana og er kjent for fantastiske muligheter til å oppleve Afrikas dyreliv året rundt, takket være én av de største og mest imponerende stammene av dyr på kontinentet. Chobeelven forsyner den største konsentrasjonen av elefanter i hele Afrika med vann, og det er ikke uvanlig at flokker med over hundre elefanter kan sees på én gang. Chobeelven har sitt opphav i Angola, der den kalles Kwandoelven. Når den kommer inn i Botswana, blir Kwando til Linyantielven og senere - ved Ngoma Gate - blir den til slutt til Chobeelven. Chobeelven går senere sammen med Zambezielven. Tilreisende har mulighet til å fiske blant annet tigerfisk og brasme både i elvene Chobe og i Zambezi, som uten tvil er de flotteste fiskevann i Afrika for å få en tigerfisk på kroken – verdens sterkeste og mest aggressive fisk. 

I Chobe Nasjonalpark bor det store horder elefanter, bøfler og sebra. Det er en høy tetthet av rovdyr som løve, leopard, flekkete hyene og gepard. Parken er også hjem for mer uvanlige arter av antilope som roan og sobel og mange arter bukker. Andre dyr som sjiraff, kudu, vortesvin, gnu impala og mange flere finnes også i parken.

I Chobes naturlige miljø møter man alt fra flomområder, mopane- og baobabtrær, akasiaskog til frodiggrønne gressletter og kratt som grenser til Chobeelven. Det mest oppsiktsvekkende i Chobe Nasjonalpark er nok imidlertid den enorme konsentrasjonen av elefanter. Bestanden er den største i verden og antas å overstige 120.000 stykker. Disse elefantene er spredd over store deler av nordlige Botswana og deler av nordvestre Zimbabwe og de flytter seg etter sesongen på opp til 200 km fra Chobe- og Linyantielvene, der de bor i tørketiden. I regnperioden samles de i den sørøstlige delen av parken.

Urbefolkningen i Chobe var Sanfolket (også kjent som Basarwafolket i Botswana). Basarwafolket var jegere og samlere og forflyttet seg stadig fra ett område til et annet på jakt etter vann, frukt og ville dyr. På begynnelsen av 1900-tallet var den regionen som senere skulle bli Botswana oppdelt i et system av landeiere. På det tidspunktet var en stor del av parkens areal klassifisert som monarkiets eiendom. Tanken om en nasjonalpark kom for å beskytte og verne om det varierte dyrelivet og parallelt utvikle turismen. I 1932 ble et areal på 24 000 km ² i Chobe erklært som et ikke-jaktområde og i løpet av de neste to årene hadde det vernede området blitt utvidet til 31 600 km ².

På grunn av harde angrep av tsetsefluen i 1943, dukket ideen om en nasjonalpark opp. Det var først i 1953 at dette prosjektet fikk statlig oppmerksomhet og ble gradvis utviklet og utvidet. I 1967 ble reservatet en nasjonalpark. Grensene for parken ble utvidet både i 1980 og i 1987. 

 

Okavango Deltaet

Okavangodeltaet beskrives ofte som "juvelen" i Kalahari og er en rolig og isolert oase midt i Botswanas harde og ufruktbare ørken. Okavango ansees å være én av Afrikas beste safarireisemål, med et spesielt mangfold av vekster og dyr. Deltaet er en av de største og viktigste indre våtmarkene i verden og omfatter 16 000 km2, med 2500 arter av vekster, 65 fisketyper, 20 store arter planteetere og over 450 fuglearter.

Deltaet har også ett av verdens største indre vanningssystem. Hovedkilden renner fra Angolas vestre høylandsområde og fortsetter gjennom Namibia og avslutter i Botswana, der den kalles Okavango. Deltaet er en oase omgitt av knusktørt landskap - en utrolig kilde til liv i et land som er 80 % tørt.

Livet i deltaets økosystem styres av to hendelser: Sommerregn og vinterens flom. Sommerregnet fyller og holder kanalene fulle, men mot slutten av sommeren trekker vannet seg tilbake, bare for å stige igjen når elvevannet fra det angolske høylandet etterhvert kommer til det nedre deltaet. Deltaet gir ikke den samme dyreopplevelsen som man får ved å besøke Chobe, men det som får Okavango deltaet til å stikke seg ut, er de mer personlige og nære møtene med dyrene. Her trives blant annet flodhester, krokodiller, eksotiske fisker, elefanter, sebra og sjiraffer.

 

Central Kalahari Game Reserve

Kalahariørkenen dekker nesten 84 % av Botswanas areal og Kalahari Game Reserve dekker et område som er større enn Danmark og er en veldig populær safaridestinasjon. Området er rikt på ville dyr som gepard, afrikansk villhund, leopard, løve og mange fler.

 

Makgadikgadi Nasjonalpark

Makgadikgadi Nasjonalpark strekker seg fra stranden ved Botetielven, gjennom et innland av buskvegetasjon og til mineralrike gressletter i vest. Leroo La Tau ligger på den vestre siden av Botetielven, nordvest for byen Khumaga og ca 140 km sørøst for Maun. Elvens østre strandkant er også grensen for Makgadikgadi Nasjonalpark og den sørger for å forsyne dyrene med vann og næring.

Botetielven er det største avløpet fra Okavangodeltaet og samler opp vannet som flyter forbi Maun, og strekker seg ca 250 km sørøst og munner til slutt ut ved innsjøen Xau på den sørvestre kanten av den store sletten ved Makgadikgadi. Det fantes vann i denne elven lenge før Livingstone utforsket området på slutten av 1840-tallet og gjorde innsjøen Ngami kjent for omverdenen. Elven sørget for å forsyne horder av dyr med vann, som sesongmessig gresset på slettene på den nordvestre siden av Makgadikgadi. Senere forsynte elven i tillegg husdyrene - som ble forflyttet til den andre siden - med vann. Elven var derfor en naturlig barriere mellom ville dyr og husdyr - og ble samtidig en naturlig grense for nasjonalparken.

Etter at regnperioden starter, blir dette ørkenområdet fylt av et fantastisk dyreliv; horder av sebra og gnuer beiter av hjertens lyst på de store, åpne gressgrønne slettene i Makgadikgadi.

I rundt 20 år har ikke Botetielven vært noe annet enn et uttørket elveleie. Men for 5-6 år siden har dette endret seg, slik at elven igjen flyter frem og fører med seg livgivende vann langs gamle stier. Elven gir livsviktig næring til alle dyrene som har overlevd det tørre og harde landskapet ved å gå lange avstander for å komme til vannhullene.

I nasjonalparken finner du ikke bare løve, sebra og gnu, men også chobe buskbokk, leopard, gepard, brun og flekkete hyene, impala, kudu, sjakal, pinnsvin, snikekatten genett, ørkengaupe og mange fler. Dessuten har du mulighet til å oppleve hvitt neshorn – en virkelig utrydningstruet art på grunn av krypskyting. 

 

Moremi

Moremi Viltreservat ligger i den østre delen av Okavangodeltaet og grenser til Chobe nasjonalpark. Moremi dekker nesten en tredjedel av deltaet og denne delen består av store vannområder, laguner, gressletter, skog med akasietrær, savanner og tett mopaneskog. 

Med et så bredt spekter av vegetasjon, er det et tilsvarende utvalg ville dyr. Enorme horder av impala og tsessebe (store antiloper) finnes i området, og i tørkeperioden kommer det store flokker med bøffel, gnu, elefant- og sebra hit fra Kalahari på jakt etter mat og vann. Løve, gepard og flokker av villhunder jager på de åpne slettene. Reservatet huser i tillegg over 400 arter fugler, blant annet den afrikanske fiskeørnen, krontrane og hellig ibis. Dette enorme mangfoldet av dagdyr, fugler, insekter, vekster, fisker og reptilarter har lykkes med å tilpasse omgivelsene. Moremi Viltreservat er et villmarksparadis med gode safarimuligheter hele året.

Viltreservatet ble etablert i 1963 av BaTawanafolket, og var dermed det første viltreservatet som ble skapt av en afrikansk stamme på sitt eget område. Tidlig på 1960-tallet var BaTawana ledet av Mrs Moremi, enke etter Chief Moremi III. Hun var bekymret over økningen av jakt og etablerte reservatet på sin egen tomt. Reservatet ble senere utvidet til også å omfatte Chief's Island i 1976.

Den beste tiden å besøke Moremi på, er i tørketiden (juli - oktober) når dyrene samles rundt de kunstige vannhullene, når de naturlige vannansamlingene har tørket. I vintermånedene (mai - august) kan det være svært kaldt om nettene, men behagelig varmt med blå himmel på dagtid. Fra oktober til regnet begynner å falle i slutten av november/begynnelsen av desember, kan været bli ekstremt varmt, både dag og natt. 

Moremi er et fantastisk område – både for å oppleve det afrikanske dyrelivet, der elefant, flodhest, bøffel, løve, kudu, antilope, leopard og mange andre finnes i overflod. Fuglelivet (både i deltaet og i de mer tørre områdene) er ypperlig, spesielt langs Khwaielven. I tørketiden finner man en eventyrlig samling arter langs de permanente elvene og vannhull, og alt dette gjør Moremi Viltreservat til én av de mest uforglemmelige naturopplevelsene i Afrika.

 

Savuti

Savuti ligger i den sørvestlige delen av Chobe og omfatter ca 5 000 km ². Savuti er litt av en gåte, den mystiske Savutikanalen skaper stor forvirring fordi elvens flyt er helt uforutsigbar. Av og til flyter kanalen fra Linyantis vannveier og inn i hjertet av Chobe Nasjonalpark og beriker Savuti. Da David Livingstone besøkte Savuti i 1851 var det mye vann her. I 1879 hadde kanalen stoppet helt opp og Savuti hadde begynt å tørke. Vannet i kanalen var tilbake igjen på slutten av 1950-tallet og fortsatte å flyte frem til 1980 da det påny tørket inn. Kanalen ble et uvanlig produktivt belte av gress som skapte godt jordsmonn til skogen omkring og bidro til en rekke ulike arter vekster.

Savutikanalen har en fascinerende historie av flom og tørke, uavhengig av gode regntider og flom andre steder - rett og slett et mysterium, som har fascinert geologer og andre forskere i mange år. Noen antar at det er aktiviteter dypt under Kalahariørkenens sanddekke som er årsaken. Andre hevder at kanalens flyt er avhengig av regn i Angolas høyland som gir Okavangos, Chobes og Savutikanalens avrenningsområder. I 2008 ble Savutikanalen igjen en dyp og klar vannvei som huser et eventyrlig marint liv, med blant annet utallige varianter av vannfugler. De ville dyrene har alle blitt tvunget til å tilpasse seg en ny vannkilde og de mulighetene og truslene det har ført til. Hvor lang tid det tar før vannet påny tørker inn? Med tanke på historien kan det dreie seg om alt fra ti til mer enn hundre år. Bare naturen kan svare på dette. 

De døde kameltornetrærne i Savuti har blitt ett av de mest fremtredende trekkene i landskapet - skjelett av døde trær som druknet i vann for minst 40 år siden. Den vestre kanten av Savuti strekker seg fra sandvollen Magwikhwe - som er en ca 100 km lang og 20 meter høy strand - til innsjøen som en gang dekket den største delen av nordlige Botswana. Det er vanskelig å forestille seg at dette ugjestfrie, tørre landskapet en gang i tiden ble oversvømt av en enorm flom fra en innsjø. En annen del av Savuti er preget av Gubatsa Hills, som ble skapt for hundrevis av år siden ved et vulkansk utbrudd. Disse kollene er opptil 90 meter høye i et forøvrig helt flatt landskap.

Mange ville dyr passerer gjennom Savuti i løpet av den årlige migrasjonen mellom Botswanas tørre, indre land og elvene i nord og vest. Sebra kommer på besøk i store horder og løvene følger etter dem. Så kommer impala, gnu, sjiraff, stor antilope, bøffel og elefant. De fleste dyrene styrer kursen mot de åpne slettene i sør og øst for Chobe i de grønne månedene fra desember til mars. Gradvis, fra april til november, flytter de tilbake til elvene i nord og vest, når jorden tørker inn og heten blir mer og mer påtagelig. 

Visse dyr har sitt permanente territorium i Savuti. Leoparder kan sees rundt granittkollene og flokker av flekkete hyener og løver finnes også her. Old Bull-elefanter møter man alltid og det er bestandig aktivitet rundt Savutis tre vannhull. De siste årene har løven her utviklet en spesialitet; å jakte på nesten voksne elefanter.

I månedene september og oktober når temperaturen er ekstremt høy, er det fantastiske safarimuligheter med stor sjanse for å oppleve kamp, siden rovdyrene da er konsentrert rundt vannhullene. 

 

Nysgjerrig på andre livsstil reise? Besøk våre søsterselskaper.